En Kairos-Tid for Norge

Norge står foran en besøkelsestid,
utbrøt Jesse Karanja på møtet i
Hamar domkirke rett før pinse. Han
og fire andre kenyanere hadde tatt
veien til verdens utkant for å fortelle
norske kristne hva de tror: Gud vil
gjeste landet med sitt nærvær!
Men Gud er allestedsnærværende,
vil en kunne innvende. Dessuten er
han i alle sine troende med sin Ånd.
Hva mener så disse afrikanerne? At
Gud kommer på en særskilt måte til
vekkelse. Vekkelse er både fornyelse
av troende med lengtende hjerter og
nytt liv for dem som står utenfor.
Hvordan vet afrikanerne at Gud
vil gjeste Norge? De har bedt. I flere
år. Dag ut og dag inn. Ja, nettene
med. Alltid er det noen som ber. Alltid
er det også noen som faster. For
landet vårt Gud vil noe særskilt med
Norge. Han har en plan. Den vil han
gjennomføre. Men han må ha noen
på lag. Noen å spille på. Noen som
vil vie seg til å fremme hans planer
gjennom bønn. I Nakuru, en by i
Kenya, fant Herren noen han kunne
dele sitt hjerte med. For et land langt
borte. Et land helt ukjent for dem.
Men nå har de reist i buss hele Norge
på langs for å fortelle dem som måtte
være interessert i å høre; Gud vil
vekkelse. Og han vil det nå.
Hvordan skal vi forholde oss til
det? Er vårt svar: Den som lever får
se? Vi har hørt sånne hilsener før.
Eller skal vi la hjertet tø opp, takke
Gud for at han ikke har gitt oss
opp og hive oss på bønn som disse
afrikanerne? Vi kan la Ånden virke
frem en tro på at det er noe nytt på
gang. Og så vil Ånden drive oss til
handling.
Jeg har nylig vært i Tyskland. På
to konferanser. Den ene var en konsultasjon
om de før-reformatoriske
kirker og hva som skjer der. Hva jeg
kan si er at Gud er på ferde over alt.
Pave Benedikt har skrevet bok om
Jesus. Han har satt motto for neste
års World Youth Day i Sydney fra
Ap.gj. 1: 8, der Jesus sier: Dere skal
få kraft i det Den hellige ånd kommer
over dere og dere skal være mine
vitner over hele verden! Den snart 80
år gamle paven samlet over en million
ungdommer i Køln sist sommer.
Nå forventer de over to millioner i
Sydney. Jeg møtte katolske ungdommer
og teologer som brant for Jesus,
også fra østlige kirker vi knapt har
hørt om.
Sosiologer og andre samfunnsanalytikere
snakker nå om
«tros faktoren» som en ny trend på
kontinentet. En regjeringsoppnevnt
kommisjon i Holland som skulle
studere «tro i det offentlige rom,»
konkluderte med å si at religion var
kommet tilbake og med mange nye,
friske uttrykk. Den varslet et åndelig
klimaskifte i Holland og Europa.
Den bestselgende hollandske forfatteren
Jan Siebelink, går i en ny bok
i rette med den sekulære intelligentsian
i landet som han hevder er helt
i utakt med folket. For folket vil ha
en Gud som bryr seg om dem og vil
være med dem i deres liv. Holland ledet
an i sekulariseringen av Europa,
hevdet Siebelink, som nå undrer:
«Hvem vet, kanskje ser vi begynnelsen
av gjenreising av kristendom i
Europa.»
Det tyske nyhetsmagasinet Spiegel
med et spesial nummer om troens
rolle i dagens verden, hadde en
overskrift som lød: «Religion – født
på ny.» Mye mer kunne sies.
Men ber vi ikke fortsatt Fader vår?
Om at Guds rike skal komme og
hans vilje skje. Hva er Guds vilje?
At alle mennesker skal komme til
erkjennelse av sannheten og bli
frelst. Gud hører våre bønner. Og
de som bes i Afrika. Og alle andre
steder. Da må vi ikke bli overrasket
når han svarer. Og frelser mennesker.
Mennesker vi knapt kunne
forestille oss ville være interessert i
kristen tro. Bare Gud ser menneskers
hjerter. Bare han vet hva som foregår
på innsiden. Når han kommer på
gjesting er det til de åpne hjerter han
kommer. Da blir det forandring. Det
blir tårer. Det blir latter. Det blir
jubel. Gud får makt. De som avskrev
kirken, og dens talsmenn, skal ikke
godte seg for
tidlig. De kan
ha forregnet
seg.