Jesus kommer tilbake

På fellesmøter i Vennesla nylig, talte jeg om Jesu gjenkomst. Grunnen til at jeg valgte det som tema, er at det har fått mye plass i Det nye testamente og lite plass i forkynnelsen de senere år. Dermed er forståelsen av hva det betyr at Jesus skal komme igjen, liten, noe som fører til at det kristne håp ikke er så klart og levende som det burde være.

Av Alv Magnus

Når forkynnelsen bare kretser om livet her og nå, uten en horisont der evigheten klinger med, berøves vi en viktig ingrediens i motivasjonen for å ta rette valg her i tiden.

Det er mer enn 300 referanser til Jesu gjenkomst i Det nye testamente. Hvorfor blir vi fortalt så mye om hans gjenkomst? På den annen side; hvorfor får vi ikke vite mer? Tekstene synes å utelate ting vi gjerne skulle visst mer om. Siden Den hellige ånd er arkitekten bak Skriftordet, må vi gå ut ifra at vi får vite akkurat så mye som vi trenger, verken for mye eller for lite. Hva kan hensikten med kunnskapen være? Neppe for å pirre nysgjerrigheten. Ei heller for å gi næring til spekulasjon. Jeg tror Den hellige ånd har et praktisk sikte; han vil gjøre oss våkne og rede til det store øyeblikket. For en stor og enestående begivenhet vil det være når Herren Jesus kommer igjen. Verden så ham sist som korsfestet. Verden skal få se ham igjen som kronet. Det er den samme Jesus som forsvant, som skal komme igjen. Ovenfra, fra himmelen. Og nøyaktig til samme sted som han forlot. Oljeberget utenfor Jerusalem. Endelig skal engelens løfte til Maria, om at hennes sønn skal bestige Davids trone, gå i oppfyllelse. Jesus kommer igjen for å regjere.

Håp er et viktig element for vår mentale helse. For i håpet er vi frelst, sier apostelen Paulus. Vårt håp for fremtiden påvirker hvordan vi lever i nåtiden. Hva vi tror vi skal få oppleve i morgen, påvirker hvordan vi beter oss i dag. Og vi har belegg for vårt håp. Skriften garanterer for at vårt håp ikke er ønsketenkning, men basert på troverdige løfter fra han som er trofast. Et slikt håp tjener som et anker for vår sjel; det er sikkert og fast. (Hebr.6,19) Mennesker som ikke har trodd evangeliet, er uten håp for evigheten og uten Gud i verden. (Ef.2,12)

Vi kristne er morgendagens mennesker. Vi har en fremtid. Vi tilhører en ny tidsalder. Vi ser frem til dagen da uretten tar slutt, da fred og rettferd skal råde. Da skal Jesajaprofetien om nedrustning og forsoning mellom folkene, som står som inskripsjon på FN bygningen i New York, bli virkelighet (Jes.2,4). Denne nye tidsalder introduseres ved Jesu gjenkomst. Da vil gamle maktstrukturer rase sammen. Antikrists rike vil gå under. Hans regime nulles ut. Hele den gamle verden vil ha spilt fallitt. Den satset på feil mann. På gale verdier. På løgn. På manipulasjon. Det ble undertrykkelse og brutal makt. De som holdt sannheten nede, og som forfulgte Jesu kirke, vil for alltid være satt utenfor. De skal møte sin dom. Universets herre skal sørge for det.

Dette er gode nyheter for alle undertrykte. Dette er et evangelium for fattige og lidende. Det er slett ikke noe «opium», som Marx hånlig kalte det kristne håp. Det er derimot dette håpet som motiverer mennesker til et hellig liv, til å bruke sine evner for andres beste, avhjelpe nød og lindre smerte. Vi er simpelthen forløpere for det fullkomne Gudsriket som kommer, som vi har bedt om og ventet på med tålmodighet. Da skal de som har gjort seg fortjent til det, få sin belønning.

De første kristne levde intenst med denne forventning. Paulus beskrev holdningen til menigheten i Tessalonika slik: Dere omvendte dere for å tjene den levende og sanne Gud og vente på hans Sønn fra himlene. (1. Tess.1,10)

Tok de feil? Egentlig ikke. Denne forventningen hjalp dem til å prioritere med tanke på de kommende goder. Dagens fravær av dette perspektivet i forkynnelsen, har ført til at vi vil ha alle godene her og nå. Vi står i fare for å få en «lykkereligion», en forfeilet forståelse av evangeliet, som hindrer oss fra å se verdien av forsakelse. Kristentroen gir kun mening i et lengere perspektiv. Og det er i dette lange perspektivet vi får bevist for oss selv og våre omgivelser hva vårt håp egentlig består i.

Den velstand og frihet vi har vendt oss til som en selvfølge, har også gjort lengselen etter Jesu gjenkomst svak. Vi har det så godt. Vi har jo alt. Men snart vil mye av dette bli tatt fra oss. Jesu følgesvenner vil i stigende grad få merke verdens hat og hån. Man vil ikke lenger tåle oss fordi vi er annerledes. Vi verken kan eller vil innordne oss en verden som vil tvinge oss til å akseptere en livsstil i strid med evangeliet og som vil fjerne kunnskapen om Gud for kommende generasjoner. Når uretten i samfunnet tiltar og vi kommer under økende press, vil Jesu gjenkomst være håpet vi ser frem imot med lengsel.

Alv J. Magnus
Leder for Ungdom i Oppdrag