Veien inn i en ny tid

Guds ord er praktisk, og troen må få praktiske utløp og konsekvenser for våre liv.

Av Andreas Nordli

Jeg tror det er mulig å oppfylle misjonsbefalingen i vår generasjon. Det samme trodde delegatene ved den historiske misjonskonferansen i Edinburgh i 1910. The Evangelization of the World in This Generation var proklamasjonen som nådde misjonsvenner verden over fra byen i Skottland. Dette slagordet fulgte den globale kirke i hele det forrige århundre. Men selv om Guds Rike opplevde en historisk vekst den gangen, er oppgaven fortsatt ikke oppfylt.

Land som Brasil, Kina og Sør-Korea har de siste tiårene sett folkebevegelser ingen trodde var mulig for 100 år siden. Millioner av mennesker har vendt seg til Kristus hvert eneste år. Disse folkebevegelsene har ført til at land fra den ikke-vestlige verden er mest aktive på misjonsfronten i dag. Mens den vestlige kirke opplever tilbakegang eller stagnasjon, går evangeliet frem med en hurtighet som man aldri før har sett maken til ellers i verden. Derfor tror jeg det er mulig at vi kan oppfylle misjonsbefalingen i vår generasjon. Her skal Ungdom i Oppdrag spille en rolle i årene som kommer. Hva skal til for at Ungdom i Oppdrag skal få være med på dette? La meg peke på noen elementer vi mener er viktige:

1. Vi vil omfavne en konservativ teologi. Liberal teologi har ikke livskraft. Hvorfor skal mennesker føre videre et budskap fra en bok man ikke helt vet om man kan tro på? Eller satt på spissen, hvorfor skal noen dø for et budskap, en skaper og forsoner som omtales som upersonlig og mytisk, eller en Kristus som noen hevder ikke er legemlig oppstanden? Tradisjonell, konservativ teologi tror på hele Guds ord og tror Gud er en aktiv Gud som handler i både historien og i enkelt¬menneskers liv.

2. Vi vil omfavne en praktisk teologi. Guds ord er praktisk og troen må få praktiske utløp og konsekvenser for våre liv. Akademisk tilnærming står ikke nødvendigvis i motsetning til praktisk teologi, men må fungere utfyllende og lede til praktisk handling. Det er fare på ferde når teologien kun blir en akademisk øvelse for teoretikere. Teorien må ha et større mål enn å bare fylle dokumenter, bøker og læresetninger.
3. Vi vil omfavne en personlig kalls¬bevissthet for alle kristne. Kallet til misjon gjelder alle kristne og alle kristne har et personlig ansvar for å utbre Guds Rike lokalt og globalt. På samme måte som troen kommer ved forkynnelsen, kommer også kallet til misjon ved at enkeltpersoner hører det forkynt. «Jo mer de dreper oss, jo flere blir vi. Martyrenes blod er kirkens sæd», sa kirkefaderen Tertullian. «Det er ikke tåpelig å gi noe vi uansett ikke kan beholde, for å få noe vi ikke kan miste», sa den unge misjonæren Jim Elliot som ble drept i Ecuador i 1956. Uten at man har en personlig overbevisning om sitt ansvar for å kommunisere evangeliet, vil ikke «hvetekornprinsippet» fra Joh. 12:24 fungere: «Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.»

4. Vi vil omfavne en helhetlig misjonstenkning, hvor man tenker misjon som formidling av Guds Rike og ikke bare en presentasjon av evangeliet om korset. Når hele Gudsriketanken blir formidlet og demonstrert, får dette virkninger som forvandler enkeltpersoner, og som igjen påvirker kulturer og nasjoner. Det er evangeliet om Guds Rike som skal proklameres og demonstreres som et vitnesbyrd til alle folkeslag over hele jorden før enden skal komme, sier Jesus i Matteus 24:14.

5. Vi vil omfavne troen på unge mennes¬ker. Både i Bibelen og gjennom vår nyere historie ser vi at unge mennesker har potensial til å utrette store ting i Guds Rike. Folk flest i dagens verden er under 18 år. Disse utgjør majoriteten av jordens befolkning. Hvem kan bedre formidle evangeliet til disse enn unge mennesker?

6. Vi må omfavne kraften som Den Hellige Ånd utruster de kristne med. Disse tegn skal følge de som tror... sier Jesus i misjonsbefalingen i Markus 16:17. Vi ser at Ånden stadfestet apostlenes budskap ved at tegn og under skjedde. Det samme ser vi i dag. Ånden og ordet virker sammen. Ånden virker selvsagt i menneskenes hjerter, men den virker også i overnaturlige hendelser. Overnaturlige og uvanlige hendelser må i større grad bli naturlige for vanlige kristne.

Alv og Margareta Magnus har ledet Ungdom i Oppdrag i nesten en mannsalder. De har bygget en sunn organisasjon, og pekt ut en retning vi som organisasjon skal fortsette å gå. De har vært markante og tydelige. Det er ikke lett å skulle etterfølge slike dyktige mennesker. Mange spør hvordan det er å skulle fylle deres sko. Da er det betryggende å si at min kone og jeg ikke skal fylle Alv og Margareta sine sko. Vi skal derimot stå på deres skuldre og bygge videre på Guds Rike. Vi har ikke overtatt deres fakler. De har tent våre og mange andres fakler som vi skal løpe videre med. Selv skal de løpe videre og fullføre løpet med sine egne fakler.

Vi sier at Ungdom i Oppdrag er kalt til å være med å oppfylle misjonsbefalingen. Dette sier vi fordi vi tror misjonsbefalingen kommer til å bli oppfylt. Hvis det ikke er mulig, hadde ikke Jesus gitt oss oppgaven. I dag ser vi at det er mulig at dette kan skje i vår generasjon. Dette skal vi i Ungdom i Oppdrag være med på i årene som kommer. For jorden skal fylles med kunnskap om
Herrens herlighet,
likesom vannet dekker havbunnen.
Hab 2:14