Håp for Europa

Historien om Jesus forandrer i dag land som Brasil, Kina, Sør-Korea, Nepal, deler av India, Filippinene, Argentina, Etiopia …

Av Andreas Nordli

For kort tid tilbake møtte jeg en dame i England som brukte tiden før jul til å besøke barneskoler i landet for å fortelle juleevangeliet. I England er det større restriksjoner enn i Norge for å gjøre dette i offentlige skoler, men på tross av dette hadde hun fått grønt lys fra lokale skolemyndigheter. Etter en skoletime var det en liten etnisk, britisk syvåring som rakk opp hånden og sa følgende:
- Det var en fantastisk historie. Men hvorfor gav de et banneord som navn til den lille gutten?

Europa betegnes oftere og oftere som postkristent. Da EU for kort tid siden vedtok sin grunnlov, ble dette gjort uten direkte henvisning til den kristne arv. I hvilken retning går Europa? Først kan det kanskje være greit å se litt på bakgrunnen til kontinentet vårt. For det første er ikke Europa et geografisk kontinent, slik som Afrika, Amerika og Australia. Man trenger ikke være særlig begavet i geografi for å se at Asia og Europa henger sammen, og dette området blir ofte betegnet som det euroasiatiske subkontinent. Det er nemlig kulturelle og historiske grunner til at man har delt opp verdens største landmasse i to, med en grense som går sørover, langs Uralfjellene i Russland ned til Bosporus i sør, stredet som deler Istanbul i to.

Årsaken til de kulturelle og historiske skillelinjene er i utgangspunktet en liten jødisk trosretning som ble startet av etterfølgerne av en mann som ble drept av romerne rundt år 33. Denne mannen etterlot seg ingenting skriftlig, han startet ingen organisasjon, religion eller politisk parti. Men livene til etterfølgerne hans ble forvandlet og de hevdet at han sto opp fra de døde tre dager etter at han ble lagt i graven. Mannen hevdet selv at han var Guds sønn, og ett med Gud selv. Israel var på den tiden en liten provins i utkanten av det store romerske imperium. Denne mannen kom fra området Galilea, en utkant av dette landområdet. Med andre ord, han kom ikke fra sentrale strøk. De elleve etterfølgerne hans kom fra samme området og de fleste var fattige fiskere, uten særlig grad av sosial status eller innflytelse.
Etter hans død ble denne nye religiøse retningen offer for massiv offentlig stigmatisering og forfølgelse. I løpet av omkring 30 år, var ti av de elleve etterfølgerne drept på grunn av sin tro. På tross av dette var Veien, som først trosretning ble kalt, en raskt voksende gruppe. Tusenvis av mennesker ble tilsluttet denne nye gruppen av kristne, som de etter hvert ble kalt. De måtte gjemme seg, bodde under jorden, i huler og måtte i perioder tåle massiv forfølgelse. På tross av dette, vokste gruppen så raskt at Keiser Konstantin selv konverterte til den kristne tro etter at den ble legalisert i Roma i år 313, og noe senere ble dette statens religion i Roma. Da var Bibelen allerede samlet, slik vi kjenner den i dag, og dens budskap påvirket hele det romerske riket og den da kjente verden.

Bibelen og kirken la grunnlag for oppstart av skoler, sykehus og det vi i dag kjenner som moderne institusjoner. Selv om kirken ikke alltid har spilt en positiv rolle i historien, har den likevel vært viktig i grunnlaget for den vestlige sivilisasjon. Bibelens etikk ble i stor grad styrende for folks moral og definerte forskjell på rett og galt. Da den kristne tro ble introdusert i Norge i forkant av år 1000, via irske munker og vikinger som hadde latt seg døpe på vikingferd, ble det norske samfunn revolusjonert. Den nye landsloven gjorde det for eksempel straffbart med voldtekt, det ble forbudt med bloting og å sette barn ut i skogen for å dø. I historisk perspektiv tror jeg Bibelen er den viktigste boken for grunnlaget for vår sivilisasjon.
På tross av vår kristne historie og arv, på tross av alle katedralene og landemerkene, er det mange som i dag hevder at Europa ikke lengre kan regnes som et kristent kontinent. Flere og flere vender kirken ryggen, også i den katolske del av vår verden. Lovgiv¬ningen vender seg i større og større grad bort fra det som tidligere har blitt sett på som opplagt.

Hvor går det postkristne Europa? Noen hevder Europa vil bli muslimsk. Det tror ikke jeg. 48 % av immigranter til EU er kristne. Bare 31 % er muslimer. Eksempler på europeere som har konvertert til islam finnes nesten ikke. Andre påstår Europa nå blir helt sekularisert. Det tviler jeg også på. Bare les de norske ukebladene. De er fulle av historier om nyreligiøsitet. En undersøkelse i Nederland viste nylig at 26 % av befolkningen regner seg som åndelige, og da ikke åndelige i tradisjonell, kristen forstand. Frankrike har flere praktiserende healere enn prester og advokater til sammen. Det er mer nærliggende å tro at Europa vender seg til sine prekristne røtter, tilbake til polyteisme og andre former for ulik gudetro enn Islam. En fjerde mulighet er at Europa vender seg tilbake til kristen tro. Menneskelig sett ser ikke det særlig lovende ut. Men det finnes lysglimt av håp. For eksempel har The Economist’s sjefredaktør John Micklethwait og leder for deres redaksjon i Washington, Adrian Wooldridge, akkurat utgitt boken «God is Back». Den ene av de to er ateist, mens den andre er katolikk. De forklarer at Gud er tilbake i manesjen og igjen er en faktor når viktige avgjørelser tas i ulike nasjoner, rundt om i verden. Europas største menigheter blir drevet av afrikanere og latinamerikanere som har flyttet til kontinentet for å forkynne bibelske sannheter i det gamle Europa.
Ungdom i Oppdrag har nettopp avsluttet RISK, et prosjekt hvor vi sendte team til alle Europas land i løpet av en langhelg. På side 2–3 kan du lese rapporter fra hva noen av teamene opplevde. Vi tror Guds overnaturlige kraft er tilgjengelig for mennesker i dag. Dette resulterer i helbredelser av sykdommer på gatene, noe som igjen resulterer i at mennesker får en opplevelse av en levende Gud.

Jeg tror Europa igjen kan oppleve mennesker som i mengder vender seg til Gud. Det forutsetter at kristne ikke gjemmer seg i kirkene sine. Det forutsetter at kristne involverer seg i politikk og blir aktive samfunnsborgere. Men mest av alt fordrer det bønn. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Og nettopp dette er håpet for Europa. Historien om Jesus forandrer i dag land som Brasil, Kina, Sør-Korea, Nepal, deler av India, Filippinene, Argentina, Etiopia… listen kan gjøres lang. Det er håp for Europa.