Frankrike for Gud

For noen år siden leste Elisabeth Søvde i Mot Målet om misjonærfamilien Schikora i Frankrike. Nå er hun og mannen Vidar selv i Frankrike for å utruste familier, barn og ungdommer.

Av Synnøve Kapelrud

- Som fjortenåring så jeg en film om en misjonær, forteller Elisabeth. Gud talte til tankene mine: «Elisabeth, jeg vil at du skal jobbe i misjon.»
- Jeg hadde et kall til å tjene Gud, og ville ha med meg en kone på oppdraget, forteller Vidar med et glimt i øye.
Vidar fikk kona si. Da de som nygifte søkte Gud for hvor de skulle, ble de overrasket over at det var Frankrike de fikk på hjertet.
- Vi trodde misjonærer måtte lenger av sted. Samtidig ante vi at dette kunne være Gud, forteller ekteparet.
- Vi ba om bekreftelser før vi ville annonsere valget vårt. En av bekreftelsene kom like etterpå da søsteren min med kjæresten kom på besøk med den franske filmen «Den blå sykkelen».
Vi ble sittende og høre på fransk i tre timer, mimrer Vidar.
- Det var morsomt, for vi hadde aldri sett franske filmer sammen før, smiler Elisabeth.

En svingete vei

- Vi ønsket en klar visjon før vi dro, men det fikk vi ikke. En som ba for oss fikk ordene: «Nå trenger dere bare å vite bosted og samarbeidspartnere. Resten vil Gud vise etter hvert.»
En annen så et bilde av en svingete vei opp ett fjell, og ordene: «Dere skal nå toppen og oppdraget Gud har for dere. Men han viser dere bare frem til en sving av gangen.»
Dermed pakket Søvde koffertene og flyttet til Frankrike. Vi brukte tid på å lære fransk, og jobbet sammen med Schikora i et kirkeplantningsprosjekt. Deres erfaring og at de snakker norsk var en stor hjelp for oss.
- Det var i løpet av tiden i Sør-Frankrike at lengselen etter å styrke familier vokste frem. Vi så kristne ekteskap og familier i krise, forteller Vidar.
De spurte Gud om de kunne få ta en Family Ministry School (FMS) i Norge. Samtidig ante de at tiden for neste sving nærmet seg. Om det ville være bra for barna med så mye forandring på ett år var de likevel usikre på. De ba Gud forberede hjertene deres.
- En kveld da Joel Mathias (4) og jeg ba for tanten hans som trengte et nytt bosted, sa han plutselig: «Når vi skal flytte må vi ta med bildene på veggen, sengene våre og kjøleskapsmagnetene!» Flytting var ikke blitt nevnt, siden vi ventet på bekreftelse. Jeg spurte om han trodde at vi skulle flytte. Joel Mathias svarte: «Ja, Gud hvisket det i øret mitt,» forteller Elisabeth imens Karen Elida på tre år kommer løpende inn med en blomst til mamma.
De tok en FMS i Norge vinteren 2008 uten å helt vite hva som skulle skje etterpå. De hadde funnet ut at behovene på UiO-senteret i Le Gault stemte perfekt overens med deres kall; familiearbeid, praktisk bistand og bibelstudiekurs. Siden vi hadde et ønske om å være misjonærer som integreres i lokalbefolkningen, ville vi bo utenfor selve UiO-senteret. Vi trengte et hus i nærheten. Det ble ett sterkt vitnesbyrd da noen som bodde seks minutter fra Le Gault desperat trengte å leie ut huset sitt.

Barn i Frankrike

Tjenesten til Søvde består av arbeid på UiO-senteret i Le Gault, vennskap i nabolaget og menighetsarbeid. Først og fremst vil de ære Gud i sin egen familie og disippelgjøre barna.
- Barna våre er både norske og franske. Fransk kultur er ikke like utfordrende for dem, som det har vært for oss. Elisabeth og jeg velger å benytte oss av systemet isteden for å rynke på nesen. Eksempelvis gir den to timer lange middagspausen midt på dagen god anledning til familieandakt og tid med barna, samstemmer ekteparet.
Vidar forteller stolt om Elisabeth som baker til skolearrangementer med de andre mødrene. Å ha barn i skolen er en døråpner inn til folket her. Selv om Frankrike er tolerant land, er det og stor grad av konformitet. Søvde forteller likevel åpent om troen sin:
- At vi er norske gjør at vi er annerledes i utgangspunktet, det gjør det lettere å stå for egne verdier. Men folk virker ikke særlig interessert i å høre, ler Elisabeth. Vi stenger oss ikke inne på UiO-senteret av den grunn. Vi vil bygge vennskap med franskmennene for å dele evangeliet. Etter 30 år er UiO Le Gault godt akseptert av naboene.
- Det er jo her som alle andre steder at en gjeng ungdommer med brann for Gud blir gjerne sett på som en sekt. Snakket stilnet da en katolsk prest i et møte for foreningsledere sa: «Hvis UiO er en sekt, er den katolske kirken også en sekt.» Dette bidro til å avmystifisere UiO i Le Gault, forklarer Vidar.

Basen i Le Gault

- Det er et skarpt skille mellom stat og kirke i Frankrike, forteller Vidar og Elisabeth.
Det er vanskelig for franskmennene å vite hvordan være kristen på arbeidsplassen. De trenger å møte mennesker som lever i en personlig relasjon med Gud.
Beliggenheten til UiO Le Gault er både idyllisk og strategisk i forhold til byene rundt.
De ønsker å være en oase der folk kommer for å bli disippelgjort.
- Vi vil sende ut ungdommen til universitetene og arbeidsplassene så Jesus kan bli sett i alle deler av samfunnet. Visjonen til Le Gault er også å være ett ressurssenter der familier kan lære om Guds prinsipper for ekteskap og familieliv. Vi tror familiene er en nøkkel til å disippelgjøre nasjonen, sier Vidar.
For at UiO-senteret skal kunne tjene denne visjonen trengs en grundig oppussing av bygningene her. Det er ikke realistisk at vi skal nå målsetningene våre med den arbeidskapasiteten og økonomien vi har nå.
- Vi er fullstendig avhengig av at Gud kaller flere arbeidere, og forløser finansene vi trenger. Gud har betrodd dette stedet til UiO i Frankrike. Vi er overbevist om at Gud vil bruke dette stedet, og det gir tro på at han også vil forsørge, avslutter de.
Synnøve Kapelrud

Visste du at…

- Over 30 000 kommuner i Frankrike mangler kristen menighet eller gruppe som samles regelmessig.
- Det er katolske kirker i de fleste franske landsbyer, men mange har messe kun 2 ganger i året.
- I Frankrike er ca 85 % romersk katolske, 5 % - 10 % muslimer,
2 % protestanter, og 1 % jøder.
- Det i perioden 13. – 27. juli arrangeres en kjempestor evangeliseringskampanje som heter Paris je t’Aime? Dette er en internasjonal kampanje for å vise Guds kjærlighet til Paris.