Kontemplativ bønn

Kristus i dere, håpet om herlighet, uttrykker noe Den hellige ånd gjenoppretter i kirken nå. Uttrykket er hentet fra Kol.1:25 og i følge Paulus er dette et av mysteriene som var skjult i Guds hjerte fra evig fortid.


Det er mange dimensjoner i dette. Men en del av det er å møte Kristus i våre hjerter. Bønnestilen hvor dette skjer, kalles kontemplativ bønn. I karismatiske sammenhenger blir denne gamle tradisjonen i dag gjerne kalt soaking.
En tjeneste som bringer tilbake denne måten å be på i en ny uttrykksform, er Catch the Fire Ministries fra Toronto Canada, ledet av John og Carol Arnott. De kaller kirken til kjernen av kontemplativ bønn, som er å møte Kristus. I kirkehistorien var St. Teresa av Avila og St. John av korset to av de mest framtredende når det gjaldt kontemplativ bønn. St. Teresas bok «The Interior Castle» (Sjelens indre slott) og St. Johns bok «The dark night of the soul» (Sjelens mørke natt) betraktes som to av de store klassikerne om kontemplativ bønn. Broder Lawrences «Practicing the Presence of God» (Å venne seg til å leve nær Gud) bør også nevnes.


Henter lærdom og inspirasjon

Det virker som om flere og flere kristne ledere i dag tar lærdom og henter inspirasjon fra katolske hellige menn og kvinner. For en tid tilbake deltok jeg på en soakingkonferanse i Toronto sammen med mer enn 200 norske pastorer, prester og kristne ledere. Den ble holdt i Toronto Airport Christian Fellowship. I løpet av kon¬feransen delte Ed Piorek om soaking sett fra et historisk perspektiv. Han sa at dette ikke var noe annet enn den gamle tradisjonen med kontemplativ bønn. Han refererte til ørkenfedrene og the Catholic Contemplatives (de kontemplative (mediterende) katolikkene).
Et annet eksempel er Jim Goll, en markant stemme i den profetiske bevegelsen, som skrev boka «The Seer» (Seeren). Den er høyt aktet og sett på som en ny klassiker innenfor det profetiske. Han deler om hvordan Gud kalte ham til å i ett år studere skriftene til ørkenfedrene. Og i boka si «The Lost Art of Practicing His precence» (Den tapte kunsten i å praktisere Hans nærvær) har han et kapittel hvor han gjør rede for St. Teresas bok «Sjelens indre slott».
Mike Bickle fra International House of Prayer i Kansas City (IHOP), er en annen røst som kaller kirken tilbake til kontemplativ bønn. Han oppfordrer oss til å lære fra de kontemplative (eller mystikerne, som de også er kjent som opp igjennom historien). Han sier at den protestantiske delen av kirken nesten ikke er klar over at Den hellige ånd gjenoppretter kontemplativ bønn sentralt i dagens kirke. Lokalt har vi personer som Peter Halldorf fra Sverige og retreatbevegelsen som kaller kirken tilbake til sine historiske røtter og kontemplativ bønn.


Spis kjøttet, men kast benene!

Selv om kontemplativ bønn ofte blir assosiert med katolikker, betyr ikke dette at vi må være enige i alle de katolske læresetningene eller med alt de kontemplative skrev. La oss nærme oss dette med John Wimbers råd i øret: Spis kjøttet, men kast benene!
Efeserne 3:18 sier at «sammen med alle de hellige er vi i stand til å fatte bredden, lengden, høyden og dybden av Kristi kjærlighet». Jeg tror at det også betyr sammen med alle de hellige til alle tider, noe som inkluderer katolsk og ortodoks tradisjon.
Så hva er da kontemplativ bønn? Jeg har ikke som målsetting å besvare dette i denne artikkelen. Derimot ønsker jeg å gjøre deg oppmerksom på hva Den hellige ånd gjør i dag, samt inspirere deg til å gjøre dine egne studier og søke etter det. Men la meg bare starte med noen tanker som kan være til hjelp for deg og gi deg en viss forståelse.


Bønnens mål

Et mål med kontemplativ bønn er det de hellige i tidligere tider kalte «the beatific vision». Dette er intet mindre enn å uhindret skue Gud ansikt til ansikt. Dette var også Paulus lengsel: «For nå ser vi gjennom et speil i mørket, men da skal vi se ansikt til ansikt.» 1. Kor. 13: 12 (Eng. KJV). Dette vil selvsagt ikke skje fullt ut før i den kommende tidsalder. Men i dag kan vi se gjennom et speil i mørket. Jeg tror at jo mer vi fokuserer, jo mer vil vi se av Gud. Og det er akkurat dette kontemplativ bønn er. Betrakte (eng. contemplate) betyr faktisk å se intenst på noe.
Mens vi betrakter Guds skjønnhet og Guds herlighet, kommer spørsmålet: Hvor er skjønnheten og herligheten nå? Svaret er at den er i tronrommet. Men Bibelen forteller oss også at gjennom gjenfødelsen i Kristus, bor herligheten nå i våre hjerter: Kristus i oss – håpet om herlighet.
Det sies om David at det han traktet etter mer enn alle ting var å være i Guds tempel og skue Herrens skjønnhet (Salme 27:4). 2. Kor. 3:18 forteller oss at «mens vi skuer hans skjønnhet, blir vi forvandlet fra herlighet til herlighet.»
I følge 1. Kor. 6:19 er vi i dag dette tempelet, mens herligheten og skjønnheten er inni oss. Kol. 1:27. Denne skjønnheten er til syvende og sist å finne i Kristi ansikt. «For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.» 2. Kor. 4:6
- «I kontemplativ bønn forholder vi oss ikke primært til Gud som den som sitter på sin trone i himmelen. Men gjennom realiteten i vår nye fødsel i Kristus, blir vi knyttet til Ham som den som har tatt bolig inni oss. Alle har vi en trone i våre hjerter hvor Han bor på en veldig personlig måte», sier Jim Goll i boken «The Seer».
Kontemplativ bønn er altså den indre reisen hvor vi reiser innenfor for å skue den indre herligheten. Der har vi samfunn og fellesskap med Ham som sitter på tronen i våre hjerter. På reisen mot dette blir våre ord og bønner instrumenter for å fokusere tankene våre på denne ene tingen inntil ordene våre opphører og vi bare er der i stillheten, ansikt til ansikt med vår guddommelige elsker mens vi skuer den indre herligheten. Ord trengs ikke. Det er der vi går inn i et fellesskap som ikke kan beskrives med ord. Jeg liker måten Walter Hilton sier det: «Ettertanke (contemplation) er kjærlighet i brann, med hengivenhet.»


Selvsentrert øvelse?

Hvor leder så denne ettertanken oss? Blir ikke dette bare en selvsentrert øvelse? Gjennom historien ser vi at Teresa av Avila og St. Bernard av Clairvaux begge hadde aktive og utadrettede tjenester, samtidig som de gikk sterkt inn i kontemplativ bønn. I vår tid må Heidi Baker være den som kan stå som et eksempel for det samme. Hun planter tusener av kirker og gir mat til tusener av barn i Mosambik, og på samme tid praktiserer hun kontemplativ bønn. Hvis du spør henne om hva som er hemmeligheten bak hennes «suksess», vil hun si at en av faktorene er soaking.
Må dette være et profetisk kall til oss om hvordan Gud på samme måte vil bruke mennesker som vil lære seg å gå på dypet med Ham og leve kontemplative liv, møte Ham på innsiden og samtidig konsekvent bringe Hans herlighet til verden.

---
Håvard Sand er leder for Arise and Shine Publishing som er en del av Ungdom i Oppdrags arbeid på Filippinene. Han har skrevet boken «Bruden reiser seg», og til sommeren kommer oppfølgeren «Planen – Guds mysterier og evige hensikter» hvor han blant annet skriver mer om kontemplativ bønn og det kontemplative liv.
Han bor i Olongapo City sammen med sin kone Karen og sønnen David.

Stod på trykk i MM nr. 2/2009
Utskriftsvennlig side
Fortell oss din mening om denne artikkelen!

Undervisning - flere artikler

Startet på kne nr 03/2010
Pakt eller kontrakt nr 01/2010
Vil du være en del av løsningen? nr 05/2009

De ti siste

Startet på kne nr 03/2010
Om å la nåden vokse opp nr 03/2010
Fotograf med oppdrag nr 02/2010
Prøv en profet nr 02/2010
Bibelen- helt rå! nr 02/2010
Om å spå fremtiden nr 02/2010
Historien om mannen som skrev historie nr 01/2010
Rocks'n Rivers- med hjerte for Nordland nr 01/2010
I pakt med Skaperen og naturen nr 01/2010
Single erindringer fra en eks-single nr 01/2010

Tips

Tips noen om denne artikkelen:
Mottager:
Sender:
Beskjed:


Til forsiden


Gratis abonnement på papir utgaven av Mot Målet

© Mot Målet 2004
Ansvarlig redaktør: Alv Johan Magnus

Ungdom i Oppdrag