Når det utenkelige skjer

Hva kan skje når mennesker får møte Gud? Jo, vi får speile oss og se oss slik som vi egentlig er.

Av Andreas Nordli

Jeg har en laptop. Den har mye av det meste og funker veldig bra. Mange mennesker er redde for datavirus. Dette bekymrer ikke meg. Jeg har nemlig kjøpt meg et antivirusprogram til flere hundre kroner. Best i test ifølge vg.no. Derfor får jeg aldri virus. Engstelige sjeler får passet sitt påskrevet av meg; ingen grunn til uro! I påsken ryddet jeg min svogers PC for virus. Mens jeg installerte antivirusprogrammet på hans PC, skrøt jeg uhemmet av min egen fortreffelighet og omtanke for min laptop. Når folk snakker om hvor forferdelig virusene er, slapper jeg av. Hva har jeg å frykte?

Vanligvis oppdaterer jeg daglig antivirusprogrammet på Internet. Men for et par uker siden merket jeg at datamaskinen ikke fungerte helt som den skulle. Maskinen hengte seg til stadighet opp og oppdateringsprogrammet starta ikke automatisk. I går kveld hadde jeg litt ekstra tid, og bare for å være sikker, sjekket jeg maskinen min opp mot et antivirusprogram jeg fant på nettet. Til min store forskrekkelse fant jeg virus. Det utenkelige hadde skjedd.

Det utenkelige skjedde også for den rike mannen som Jesus snakker om i Lukas 16. Denne historien handler om to menn. Den rike mannen og Lasarus. En rik og en fattig. To ulike skjebner i det jordiske livet. En mann som hadde alt her på jorden og en som ikke eide nåla i veggen. To utganger inn i evigheten. På samme måte som jordelivet var kontrastfullt for de to mennene, oppdaget den rike mannen at også det evige livet skulle bli kontrastfullt. Det utenkelige hadde nemlig skjedd.

Nikodemus tenkte på det utenkelige. Han hadde hørt Jesus snakke. Ordene gnaget i hjertet hans. Levde han rett med Gud? Nikodemus hadde jo tross alt det meste i orden fra et menneskelig ståsted. Teologisk utdannelse og respekt som religiøs leder. Han trodde på Gud. Ikke bare leste han Bibelen regelmessig, han kunne også store deler utenat. Ukentlig prekte han i en synagoge. Ofte fikk han spørsmål om å tale på konferanser. Nå hadde han hørt Jesus tale om å bli født på ny, livets to utganger og omvendelse fra synd. Disse ordene gnaget i ham. Var han virkelig frelst? «Du kommer ikke til himmelen pga ditt gode navn og rykte», hadde Jesus sagt. Nå lå han i sengen sin om natten og fikk ikke sove. Plutselig snudde han seg over til kona si og sa han måtte stå opp. Noe måtte ordnes. Nikodemus dro på seg kjortelen og gikk bortover den mørke gaten til der Jesus bodde. Han banket på døren til Jesus om natten. Han måtte bare bli sikker i sin sak, slik at det utenkelige ikke skulle skje.

Hvordan kan du vite at du er frelst? Kanskje tar du livet ditt med Gud for gitt, mens du i det skjulte lever i hemmelig synd? Hva skal du gjøre med dette når du en dag skal møte Gud? I dag er det lettest å late som om alt er i skjønneste orden, mens problemene skyves under teppet. Men dessverre forteller Jesus oss noe skremmende: Men intet er tildekket som ikke skal bli åpenbart, og intet er skjult som ikke skal bli kjent. Derfor skal alt det som dere sier i mørket, bli hørt i lyset. Og det som dere hvisket noen i øret inne i kamrene, skal bli ropt ut på hustakene. (Luk 12:2-3)

Jesus har en løsning på dette problemet: Løsningen er ikke å tro at Gud finnes. Det er nemlig ikke nok å tro på Gud. Også djevelen tror. Det er ikke nok å be og lese i Bibelen. Du må tro på Jesus og omvende deg fra synd. Da blir du frelst.

I løpet av de siste årene har det blitt proklamert veldige profetier i Norge om vekkelser som skal komme. Skarer skal bli frelst, gjerne i løpet av veldig kort tid. Slike profetier kan inspirere oss. Samtidig er det også en fare for at de passiviserer oss. I karismatiske sammenhenger snakker vi gjerne om å være i Guds nærvær. Hva kan skje når mennesker får møte Gud? Jo, vi får speile oss og se oss slik som vi egentlig er. Når vi ser oss usminket i speilet, ser vi sannheten. Plutselig blir alle de skitne flekkene synlige. Profeten Jesaja fikk se Gud. Hvordan reagerte han? Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. (Jes 6:5) Peter falt ned på kne da han fikk se Jesus: Peter kastet seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann» (Luk 5:8)

Mens vi venter på vekkelsen, vil vi forkynne budskapet om fred med Gud, gjenopprettelse og frelse til alle mennesker. Jeg gleder meg over profetier. Men dette må ikke ta fokuset vekk fra vårt oppdrag, nemlig å vinne mennesker inn i Guds Rike. Så lenge det faktisk ikke er vekkelse i Europa, vil vi gjøre vårt beste for å vinne en og en person inn i Guds rike. Dette er sentrum av vårt oppdrag.

Vårt håp er at Gud er god. Samtidig er Guds respekt for oss mennesker så stor at han ikke trenger seg på. Det er mennesket som må vende seg til Jesus. Da frelser Gud. Vi må gjøre som den bortkomne sønn og løpe hjem til vår himmelske far. Der tar han i mot oss. Når vi forkynner dette, kan noe annet utenkelig – i mange mennesker tanker – skje, nemlig at mennesker blir reddet hjem til Gud.