Det er sagt at det opprinnelige Thaifolket var blandt de folkeslagene som bodde i Kwangsi og Kweichow- provinsene sør for Yangzte- elva før utbredelsen av det sydlige kinesiske emperiet i år 200 før Kristus. En vestlig gruppe emigrerte ned til Salween- elva rundt år 63 før Kristus inn til det som i fortiden var Shanland der de etablerte en rekke fyrstedømmer. I 1287 fikk shanfolket kontroll over det nordlige Burma og hadde denne kontrollen til 1604.
I 1886
Burma ble en del av det britiske India i 1886, og fikk tilbake sitt selvstyre i 1937 innenfor det britiske samveldet. Shanfolket ble styrt seperat, og britene anerkjente deres styresett med shan saophas (prinser) som hadde svært høy status.
I 1922
skapte britene De forente Shanstatene og De forente Shanstatenes styre. For første gang i århundrer ble fred og orden etablert blandt shanfolket.
Under 2. verdenskrig
var shanfolket lojale mot de britisk allierte mens burmeserne bistod Japans invasjon i landet. Mange slag ble utkjempet på Shanplatåene, og både de allierte og japanerne bombet shanbyer. I 1943 oppgav japanerne alle shanstatene unntatt to stykker, og det britiske styresettet ble gjenopprettet.
4. januar 1948
Den nyformede burmesiske unionen var planlagt å få sin selvstendighet 4. januar 1948, og alt var klart på papiret. Den burmesiske nasjonalistlederen, Aung San og lederne fra de forskjellige etnisk
e folkegruppene hadde undertegnet den historiske Panglong- avtalen og satt opp retningslinjer for styresett i de etniske minoritetsgruppene i Burma 12 februar 1947. Men få måneder før denne avtalen ble undetegnet , ble Aung San og et antall andre ledere drept i et attentat (19 juli 1947), og nasjonen ble etterlatt i et totalt kaos. I et forsløk på å skape enhet i landet ble en shanleder, Sao Shwe Thaike, gitt stillingen som Burmas første president, og U Nu ble den første statsministeren i landet. En kinesisk 
hær invaderte de nordligste shanstatene, og kamper spredte seg helt til full borgerkrig brøt løs. En nasjonalistisk bevegelse for shanfolket ble stiftet, og den sentrale burmesiske regjeringen ble urolige da dato for en grunnlov (1958) ble satt der Shanstatene fikk rettigheten til å skille seg fra resten av unionen.
Tradisjonelt har det vært arveprinser, saophas, som har stått i ledelsen for Shanstatene. De 34 saophaene gav opp sitt styre 24 april 1959, og Shanstatene ble Shanstaten, styrt av en valgt regjering. Det burmesiske militæret fikk stadig mer og mer makt, og shanlederne var ute av stand til å hindre angrep mot deres eget folk. Alt kom til et klimaks i 1962 da
general Ne Win utførte et statskupp og tok over hele landet mens store antall av regjeringsmedlemmer ble tatt til fange og henrettet. De nye lederne kalte seg selv for Statens Lov og Orden Gjeninnsettelses Råd (State Law and Order Restoration Council). I senere tid har de forandret navnet til Statens fred- og utviklingsråd (State peace and Development Council), og gav Burma navnet Myanmar i 1989.
I 1988
Aung San Suu Kyi valgtble som landets demokratiske leder. Dette valgresultatet ble aldri en realitet, da Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest.
8 september-1988
Den åttende august 1988 var det en demonstrasjon i Rangoon mot militærregimet som hadde vært ved makten siden 1962.
Det militæret åpnet ild mot mengden, noe som førte til at hundre eller tusen mennesker ble drept eller såret. Volden spredde seg over fem dager, mange ble berørt av denne tragedien.
I 1991
Fjortende oktober: Aung San Suu Kyi vinner Nobelfredspris.
Aung San Suu Kyi