Religion
Theravada buddhisme blandet med animisme og bramhanisme. Det finnes ingen oppfatning av en allmektig, altvitende Gud. Det finnes fire "guder", og den femte ventes fortsatt. Shanfolket tror på ånder som enten fører gode eller onde ting inn i en persons liv, og det er viktig å tilfredsstille dem. De tror også på reinkarnasjon og at det gode eller onde i livet til en person vil avgjøre deres skjebne og status i det neste livet. For å veie opp mot det gale en person har gjort, må han gjørefortjenelsesverdige handlinger som å for eksempel gi til, og tilbe munkene. Den laveste skjebnen er å bli et dyr i neste liv, kanskje som hund eller katt. Den høyeste status ansees å oppnå en tilværlse av fullkommen fred.
Alle shangutter rundt tolvårsalderen trer inn i rollen som munk for en periode av livet sitt. Noen blir munker senere for en lenger periode. De tror at veien til glede og harmoni er å gi avkall på verdslige og sanselige lengsler. De tror også at det fysiske og det åndelige livet er nært koblet.
Kulturen
Shanfolket har en rik kulturarv og er et stolt og sofistikert folk. De er vennlige og fredfulle, og har mange av sine skikker relatert til kineserne og thailenderne. De har sin mange århundre gamle litteratur, kunst, jordbruk og historie.
Tatovering er vanlig blandt shanmenn. Tatoveringene er ofte buddhistiske tegn som skal skremme bort onde ånder og beskytte en person fra fare. Tatovering er er tegn på manndom i shansamfunnet.
I stedet for å ta hverandre i hendene, er det vanlig at shanfolk hilser hverandre med et "wai", eller holder håndflatene sammen foran ansiktet. Den «laveste» i status bør ta initiativ til hilsingen. Håndflatene plasseres i høyde alt etter hvor høy status den eldste har i forhold til den som hilses på. Ved henvendelse av andre bruker shanfolket titler (som f.eks. «bestemor», «onkel», «lillesøster», o.s.v) for å uttrykke vedkommendes status eller forhold til andre. Det er ikke akseptabelt å vise følelser til det motsatte kjønn i offentlighet.
Helligdager og festivaler
Det er en tradisjonell buddhistisk helligdag hver måned. I midten av april foregår 
Songkran (eller Vann- festivalen) der feiringen går ut på å kaste bøtter med vann på hverandre. Stearinlys- festivalen foregår i løpet av fullmåne i september. Hensikten med å tenne lys er å ønske den fjerde guden, Goddama, velkommen. På denne natta kom han nemlig ned fra himmelen for å forkynne.
Klær
Klærne er uvanlig fargerike. Kvinnene bærer et omslagsskjørt som kalles longyi (eller 
sarong) og en tettsittende bluse. Håret settes opp i en tradisjonell knute i nakken. Mennene har vide bukser og en skjorte i kinesisk stil, noen ganger med en turban.
Håndverk
Shanfolket er dyktige sølvsmeder og vevere. De er også kjent for sin papirproduksjon.
Mat
Den aller vanligste maten deres er ris med grønnsaker og kjøtt, hvitløk og chili deig.
Samfunn
Shansamfunnet er et stramt strukturert hierarki. Alle har sin plass i hierarkiet, og det er viktig at de vet hvor en nykommer passer inn på skalaen, siden dette gir retningslinjer for relasjonen. En landsbyleder, kalt Bumong, styrer landsbyene og over ham er distriktlederen, kalt Buheng. Disse lederne har retten til å dømme i alt, og er vanligvis en eldre person valgt av folket på grunn av sin visdom. Shanfolket har en felles gruppeidentitet, i motsetning til identitet for individet. Familier er nært knyttet sammen, og store familier bor sammen. Der er helt vanlig å ha mange barn.
Munker og klosterne spiller en viktig rolle i landsbylivet, og respekteres høyt da de også underviser i buddhisme og sørger for skole for barna. Det finnes flere forskjellige lederstrukturer innen shandamfunnet: landsbyledere, munker, det militære og saophaene, eller prinsene. Mennene er de som dominerer.
I ekteskapsritualer spør først guttens foreldre jentas foreldre om tillatelse til ekteskap, dermed er det en medgift. Det er vanlig at jenter uen utdannelse gifter seg når de er så unge som 15 eller 16 år gamle. Utdannede folk venter til de er 18 eller 20.
Levebrød
De fleste shan er bønder (dyrker ris, grønnsaker, soyabønner og frukt), noen av dem er 
gruvearbeidere (rubiner, jade og andre edelstener) og tømmermenn (tik). Deres arbeidsmetoder er gammeldagse uten noe særlig bruk av maskiner.
Før 1996 stod shanfolket for 50% av verdens opiumsproduksjon, men etter at deres leder Khun Sa overgav seg til den burmesiske side i februar 1996, har salget av ulovlig opium blitt stoppet blant shanfolket. De har nå sterke retningslinjer mot narkotika.
Shanhæren får nå sine inntekter fra sympatiske forretningsmenn (i Thailand), og fra det som gjenstår av våpen og forsyninger fra styret til Khun Sa. Myntenheten i Burma er kyat. I Thailand er det baht som er myntenheten, mens i Kina er det rinminbi.