Tolv forskellige grupper i shanfolket:
Tai Nue (Nord eller Kinesisk Shan), Tai Lam (Black Shan av Laos, Kina), Tai Sa (Kinesisk Shan), Tai Mao (bor langs Kina/Shanstatens grense), Tai Khun, Tai Sipson Panna (Nord Shanstaten), Tai Kham Ti (Nord Shanstaten, Kachinstaten), Tai Lue (Lanna, Thailand), Tai Long (Thailand, Sentral Shanstaten), Tai Leng (grensen mellom Kachin, Shanstaten), Tai Loi (Fjell Shan), Tai Lai. Alle Shan ser på seg selv som shan, og ikke som medlemmer i de ulike undergruppene. Om de definerer seg som ulike grupper, ville det splitte dem som det folk de er.
Språk
Shan med forskjellige dialekter som varierer fra gruppe til gruppe. På samme måte som thaispråket er shan også et tonalt språk med 5 forskjellige toner (kinesisk shan har 6 språktoner). Shanfolket har sitt eget alfabet som er beslektet med det gamle sanskrit-alfabetet. Selv om muntilg dialektene varierer litt, er skriftlig-språket forståelig for alle.
Hjemland
Burma, Kina (Yunnan- provinsen), Laos og Thailand.
Shanstatenes hovedstad
Taunggyi. Shanstatene består av 32 forskjellige stater inni Burma.
Nasjonalsymbol
Tigeren står som symbol for shanfolket. Flagget deres består av en gul, en rød og en grønn stripe med en hvit, rund skive i midten. Den gule stripa representerer buddhismen og at shanfolket er en del av den gule rasen. Grønt symboliserer det grøntkledte landskapet, det varme klimaet og jordbruket. Rødt står for motet til shanfolket. Den hvite, runde skiva i midten representerer månen og det rene og fredfulle sinnelaget til shanfolket. Der er forbudt å bruke dette flagget både i Burma og i Thailand.
Folketall
Det er umulig å gi eksakte statestikker på grunn av den vanskelige situasjonen i Burma. I følge shanledere finnes det 30 millioner Shan- folk i verden. I følge det burmesiske regimet finnes det 4 millioner Shan i Shanstatene, dvs. 10% av befolkningen i Burma. Det finnes ca. 2 millioner Shan i Thailand.